Marie

Heisann!

Nå har det vært noen hærlige dager i solfylte (og litt regnfylte) København. Ingen av oss to har vært her før. Det var godt på tida for meg å tilbringe tid her, slik at det danske blodet i meg får kjenne litt tilhørighet... Uansett, vi har vært her siden fredag. Som jeg har fortalt i forrige innlegget, samarbeidet ikke bilen i Tyskland. Men etter litt dytting og reperasjon ble den helt okei igjen. Bortsett fra et par ganger i mørket da målerne over rattet snurret vilt. Med min fantasi trodde jeg først straks at det satt et spøkelse bak oss... Men bilen viste ikke noe slikt igjen, så da var vi trygge.

Dagene i København har vært svært rolige, med gode restaurant og shoppingplasser. Vi har gått gjennom Strøget hundre ganger og bare kikket rundt. Norge skulle ha hatt det sånt som her der hvor første og siste søndag er mange butikker åpne. Veldig gøy! Jeg elsker loppemarkeder og antikkbutikker, og må alltid gå inn i antikkbutikken jeg ser. Selv om jeg sjeldent kjøper noe, er det altlid kjekt å kikke rundt på gamle ting som kanskje er hundre år gamle (og koster tusener av kroner). Jeg fant et loppemarked på nettet i dag, så vi drog dit med bil og kikket rundt. Loppemarkedet ligger utenfor København og heter "Den blå hal" og huser mye spennende! Etter vi var ferdige der og drog derfra med et lite lystestake, vase og bilderamme, drog vi til et annet loppemarked like i nærheten. Dit SKAL jeg tilbake igjen!!! I en diger hall er alt mulige møbler fra nesten alle årstall og smånipser samlet i større kvadratiske områder. Vi gikk og gikk. Jeg fikk bare med meg en lite koffert. Hihi... Hvis vi hadde hatt tilhenger, hadde mye blitt kjøpt!

Kvelden ble avsluttet med mat på Hard Rock Cafe og København tivoli der vi tok et par morsomme karuseller. Der stod det også en kjempe liten, søt brannbil. Nå har vi sett på Dumbo (strigråt) og jeg hører på musikk. I morgen bærer det avsted til en lite loppemarked, så til Hirtshals. Det blir hjemover i natt til tirsdag! Hjem, kjære hjem!

Dagens tips: Gjerne en sterk cosmopolitan! ^^ (litt for søtt)

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

I dag har vi vært på Heide park. Den overgikk våre forventninger, så det det var veldig kjekt å kikke rundt og ta karusellene og berg - og dalbanene. Det er ikke noen tydelig temapark, litt av alt i en røre. Vi koste oss veldig mye. Jeg tok noen berg - og dalbane som var ganske skumle. Kjærestemannen gadd på grunn av kvalmen ikke å ta noen av de små og snurrende karusellene, så jeg måtte ta noen alene...I alt vil vi reise dit igjen en annen gang og få mer god tid.

Ja, så tilbake til overskriften. Vi var på vei til grensa mellom Tyskland og Danmark da vi skulle stoppe og finne et sted for å spise. Da lukta det mye bensin inne og utenfor bilen. VI stoppa og oppdaget at det hadde lekket bensin etter bilen en stykke. Daså, bensinslangen er ødelagt. Vi sitter og venter på noen komme og fikse det. Kjærestemannen er smart som allerede hadde etablert kontakt med NAF, så ting blir lettere for oss.

Vi er i et småsted laangt ute på landet. Det er svært koselig her, men veldig lite. Jeg var på butikken nedi og handlet småting. Kjempebillig! Vi klarte å pukke opp et nettverk her på en parkeringsplass. Hærlig!


Dagens tips: Twix og cola er en kjempegod kombinasjon og vår faste turgodis!

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

Dagen var bra allikevel selv om vi var så slitne i morgens. Vi pakket sammen tingene og sjekket ut av hotellet. Vi ville sjekke med verkstedet likevel for å se om kanskje de kunne installere skinnsetene selv om vi var sene ute. Vi rotet rundt i et småsted omkring førti minutter utenfor Berlin før vi endelig fant verkstedet. En hyggelig mekaniker tok i mot oss og sa det ikke var noen problemer å ordne det. Vi var da sånn 5 timer for sene, men heldigvis gikk det. Vi gikk da til et kjøpesenter i nærheten og shoppet småting. Når vi kom tilbake var setene ferdig montert og det ser bra ut! Litt slitasje fra før, men mye bedre enn de gamle stygge setene. Kjærestemannen er veldig fornøyd!

Så var det rett til Hamburg og jeg sov mesteparten av turen. Jeg hadde bestemt meg å unngå å sovne i bilen? Det er lettere sagt enn gjort. Hamburg er en kjekk by, kjekkere enn jeg trodde på forhånd. Ingen av oss to har vært i byen før. Det eneste jeg forestilte meg om Hamburg var masse industri og lastebiler. Det er jo mye industri tett inntil byen, men likevel virker stedet veldig fint. Vi kom hit omtrent 20.30 tida og sjekket inn på et hotell i utkanten. Det var billigere å bare ta et hotell utenfor sentrum siden vi bare bor her i en natt før vi kjører videre i morgen. Vi har heller ikke brukt bilen til å kjøre rundt i andre europeiske byer før, siden det er så stressende med bil i uvant trafikk. Jeg synes ikke at tyskerne er hærlige engler på veiene heller?

Siden kvelden nesten var over var alle butikkene stengt. Vi kjørte til sentrum for å kikke litt pluss finne et sted å spise. Når vi nærmet oss sentrum, så vi et digert paradishjul i et tivoliområde. Dette tivoliet er midt i sentrum og veldig stort! Vi brukte over 1 time å bare gå rundt den og så mange karuseller som vi aldri har sett før. Vi tok et par karuseller og koste oss. Selv om det var onsdag, var det fullt av folk ute. Vi avsluttet kvelden med middag på en restaurant og kjørte deretter tilbake til hotellet. Vil gjerne ta en tur tilbake til byen en annen gang igjen. I morgen blir det tur til fornøyelsesparken Heide park!

Vi prøvde ingen av disse. Sist gang var det i Amsterdam og i den karusellen som under her klamret jeg fast for livet. Det blir ingen slike på meg igjen uansett!

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

Både kjærestemannen og jeg er oppgitt begge nå. Etter da jeg postet innleggene i går på bloggen, dusjet vi og slappet av i senga. Klokka var over midtnatt og kjærestemannen sov for han måtte stå opp klokken 06.00 for å dra til verkstedet og få oppfylt ønsket om skinnsetere i bilen. Da skjedde det utenkelige tenkelige oss...

Mens jeg slappet av og var på vei til å sovne, dukket det opp en ung hotellansatt midt i rommet foran senga vår og prøvde å forklare noe. Jeg var altfor trøtt til å skjønne noe, så etter en kort stund klarte han å forklare oss at vi måtte gå ned og ut med en gang. Vi tenkte bare "BRANN?!" med en gang og jeg røsket på meg de jeg fant og tok med mobilen. Den ansatte ventet på oss utenfor og fulgte oss til heisen. I glassheisen så vi politifolk med sporhunder og våpen. Det var ingen andre enn oss akkurat da, så jeg tenkte at de skulle sikkert avhøre oss for noe. Vi ble henvist ut på en mellomstor hotellområde rett utenfor hotellet ved elva til Berliner Dom. En større politibil kom kjørende med sirener inn på området og flere politimenn åpner døra og hopper ut rett før bilen var stoppet (som på film...) Etter en stund var mange av hotellets gjester kommet ut. Det var såpass kaldt ute og i tillegg til at vi var trøtte så var det kaldere for oss. Dusenvis av tepper og dyner ble rullet ut etter hvert, og drikkevarer ble satt ut. TIl slutt var alle gjestene ute. Politiet sperret den store trafikken noen flere hundre meter rundt.

Jeg spurte om det var noe informasjon, men de sa at det bare var for vår sikkerhet. Etter en stund kom endelig en fyr (hotellsjefen?) og informerte oss. Han sa at det var funnet en bagasje inne i hotellet som de ikke fant ut hvem som den tilhørte. Akkurat som på flyplassen, sa de. Politiet fikk situasjonen under kontroll og etter kanskje et par timer fikk vi gå inn. Jeg vet nå ikke om det virkelig var en bombe, eller bare en fillebagasje med eiendeler som noen har lagt igjen.

Vel... Hjertelig takk til den hærlige tosken som har lagt igjen den tingesten, for nå sitter vi to her og har forsovet oss. Ingen av oss to merket de tre vekkeklokkene vi hadde under putene. Vi har forsovet oss sinnsykt mye, og vi håper bare at verkstedet har tid til å fikse bilen allikevel. Vi får se på det.

For å være helt ærlig, så var jeg litt skjelven. Det hele var veldig harmløs for oss, men med tanke på det som skjedde i Olso føltes det veldig nært. Jeg tenker da det kunne ha vært en bombe...

Alt går ellers bra og jeg får gomle i meg melonbiter nå.


God frokost. :)

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

I dette øyeblikket ligger jeg i senga og hviler føttene mine. Snart skal jeg nok ta et laangt og varmt bad! Det har vært en bra dag. Kjærestemannen og jeg har gått siden hele dagen rundt omkring i Berlin, mest østsiden siden vi har ikke vært der før. Vi har vært mest rundt omrking Prenzelauer Berg og Alexanderplatz og sett i små butikker og kjøpesentre. Interiør og skobutikker er nok mest interessant for meg for tida, men klarte å ta med meg et par poser klær til hotellet når vi var ferdige.

På kvelden har vi tatt metroen til vestsiden for å spise på Hard Rock Cafè, vi kunne ha tatt en restaurant i nærheten siden vi har vært der før, men vi hadde lyst til å se området der om igjen. Kanskje det blir en liten shoppetur dit i morgen, vi får se. Det har vært en veldig rolig dag i dag siden vi var slitne på grunn av gårsdagen. Det har forresten vært svært varmt i dag, kombinasjonen av en cola i hånda og masse veps er ikke noe hyggelig (usikkert om kjærestemannen er allergisk, så vi småløp fram og tilbake...) Hvis vi hadde vært her lenger, kunne jeg tenkt meg å ta en tur til en av de fem store museene i Museumsinsel eller ligge på gresset og kikke på Berliner Dom en stund. Vi måtte bare fare overalt i dag, vi. Siden vi er her i nesten bare to dager, men det går fint. Vi skal nok tilbake hit en annen gang på en lengere tidsrom.I morgen skal kjærestemannen dra med bilen til en verksted og få byttet setene til skikkelige skinnseter, mens jeg får sove litt lenger og slappe av. Om ettermiddagen drar vi til Hamburg og neste dag skal vi til Heide park!

Dagens tips: Det må være isteen fra Starbucks coffee. Godt med noe avkjølende! (På bilde hadde jeg drukket opp teen)

Jeg er fornøyd med shoppingen i dag. Beste kjøpet i dag er en sitronsåpe til leiligheten og hærlige sko til meg selv!

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

(Jeg skulle poste dette i går, men vi var så slitne så senga var mer fristende)

Lovte mammaen min at det skulle bli blogginnlegg i løpet av uken og det blir det. Jeg er nok mest interessert i å blogge om reisene kjærestemannen og jeg opplever enn hverdagslige ting. Jeg kan heller ikke blogge om framgangen i leiligheten, for den er jo "hemmelig" og et blogginnlegg uten bilder er lite artig. Men det er endelig store forandringer etter sånn 1 og halv år oppussing!

Kjærestemannen og jeg har begitt oss ut på en enda en biltur. Vi tvilte om vi virkelig hadde lyst til å gjøre det etter de nesten fire ukene i fjor, men det er såå morsomt med biltur at vi bare måtte det. Denne lille bilturen varer da bare i en uke, men vi skal tilbringe tid i Berlin, Hamburg, Kiel (?) og København i løpet av uka. For øyeblikket har vi kommet oss til et flott hotell midt i Berlin og storkoser oss her. Kjøreturen fra Egersund startet klokken 03.00 på mandag og vi tok båt fra Kristiansand. Når vi kom fram til Hirtshals, kjørte vi bare rett til Berlin. Hotellet er svært fint. Rett utenfor rommet vårt er det en veldig diger fisketank med store fisker. Gøy. I morgen skal vi nok rusle rundt i byen og se. Vi var her i fjor på bilturen, men da bodde vi i vestdelen. Nå bor i vi østdelen og har ikke vært i området før. Vi har sett de viktigste tingene som Berlin muren, Brandenburger Tor og så videre før, så det blir nok bare mest gåing og shopping håper jeg. Det er meldt hærlig vær!

Dagens tips: Etter slitsomme timer er badekar deilig! Gratis varmt vann å bruke opp.

Flere hotellsjampo til å ta med seg hjem! ^^

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

Er det ikke slik at man forteller om planene og alt mulig når et nytt år har kommet? Nytt år, nye muligheter, ikke sant? Jeg tror ikke jeg har lyst å tro på det klisjeaktige uttrykket. Det er blitt brukt altfor mye. Litt for mange har sagt de skal slutte å røyke når det nye året kommer, at de skal gå ned et par eller mange kiloer, at de skal slutte å drikke Light Cola eller trene mer, være flinkere på skolen... Finn på noe bedre, tenker jeg bare. Slike ting er noe som alle vil fokusere på, men det er jo det samme gamle. Det nye året blir ikke noe nytt. Deprimerende...

Man ender opp å røyke en ekstra pakke sigaretter per måned, legge på seg fem ekstra kiloer på grunn av all det stratosen og light colaen og på grunn av overvekten blir man trøtt, så det blir bare like eller dårligere resultater på skolen. Nyttårsforsetter? Latterlige, spør du meg!

Kan ikke man prøve å finne på noe enda bedre, å beseire Mount Everest, oppnå noe eller lære seg å gå på hendene... Det er mye artigere enn å ramse opp alle de "vanlige" og "hverdagslige" tingene som vi alle vet om. Hva er dine egentlige planer om det nye året?
Jeg tror at slik tankegang faktisk er nesten umulig å gjennomføre, selv for meg. Å sitte mange timer hver dag med skolearbeid, uten tid til venner, vie all tiden til jobb og oppussing... Å beseire Mount Everest, glem det. Å stå på hendene kan jeg jo fra før (tror jeg)... Jeg har prøvd å finne ut hva jeg vil ut av 2011.

Jeg har i hvert fall noen planer... Til sommer skal jeg endelig kjenne vinden mot meg når kjærestemannen og jeg kjører nedover til Europa igjen. Vi skal vandre langs Seinen, spise makroner og shoppe vintage. Enda bedre når vi skal sjekke ut lille Luxembourg og de andre landene som Tyskland og Nederland. Jeg gleder meg så vanvittig, hele året har jeg savnet Paris og å reise så mye. Jeg har savnet London og Praha, Tallinn og Polen... Jeg er så glad i å leve ut drømmen min om å reise og se ting, da føles det som om jeg flykter fra alt og lever ut drømmene mine. Barcelona til påske, hvordan kan det bli bedre? Hva med høsten? Vi får se...

Det jeg vil ut av 2011 er å utvikle meg som person, bli mer aktiv i organisasjoner, reising og i arbeidsliv. Jeg må prøve noe nytt og utfordrerende i år!

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

I det siste har jeg pusset og susset over ting, altså jeg har ryddet og tenkt. Spesielt i leiligheten til kjærestemannen. Dette innlegget er ingen "klage" eller "kjefting" mot noen av glade hjelpere vi har hatt i leiligheten det siste tida, det er bare ting jeg tenkte på da jeg malte himlingen alene.

Å hjelpe kan gjerne bety mye, fra å rekke noen en hånd og til å montere et IKEA skap for noen som er litt mindre "handy". Disse måtene å skape hjelp medfører visse plikter. I leiligheten har vi revet, spriket, sagd, pusset, montert og malt i over et år tror jeg. Akkurat nå er vi kommet til det stadiet der vi MÅ velge farge til veggene, det er en mareritt men nå en annen sak. Tilbake til hjelpsomme mennesker, jeg har faktisk kommet fram til at man kan ødelegge mer enn å hjelpe, pinlig nok.

Mange eksempler på hvordan man kan ødelegge mer enn å hjelpe:

- Rivestadiet: Rive ned ting som IKKE skal rives
- Ryddestadiet: Kaste ting som IKKE skal kastes, sortere ikke eller ikke rydde i det minste fordi det er så "tungvint"
- Snekrestadiet: Bruke ikke vater (måleredskap for at ting skal være rett), droppe nøyaktighet, uriktig måling
- Sparkle og pussestadiet: Dryppe håndsvære klumper sparkle på gulvet, droppe nøyaktighet, for lite eller overdrevent pussing, støvsuge ikke
- Malestadiet: Vaske/støvsuge ikke først, dryppe på gulvet, etterlate seg hvite spor på trappa/gulv, male på feil måte så man må male 3. eller 4. strøk tilslutt

Tenk... Hvor slitsomt det er å oppdage feil andre har gjort, bare fordi de ikke turte å spørre om hjelp eller gode tips til å gjøre ting riktig. Selv om man gjør ting feil, så er det ting å gjøre for å få "tilgivelse" av huseieren. Hvis man ødelegger ting eller gjør ting feil, så må man si fra fort slik at det kan bli rettet opp. Det verste er å lage en svær ripe på den nymalte veggen og ikke si noe!
Huseieren blir svært glad for å få beskjed, det er jo helt greit og normalt at folk gjør feil. Huseieren er jo ikke noe bedre selv. Det beste man kan gjøre er for meg å si fra og prøve å ordne opp i skaden (ikke hvis man vet at man kan gjøre vondt verre angående å fikse på skaden).

Å tilby eller å be om hjelp er forskjellig etter min mening. Å tilby hjelp til andre betyr at du er full innstilt og vet hva du begir deg ut på. Dersom du vet at du er drittdårlig til å male eller hamre, så kan du gjerne si fra til huseieren slik at han eller hun ikke trenger å sette deg ut til slikt arbeid. Det er best å få utnyttet det man er mest flink til, enn å måtte slite med noe unødvendig. Informasjon og kommunikasjon er altså viktig. Vi har også forventninger og roller. Å forvente noe kan bety mangt, men å tilby hjelp samtidig å forvente pengebeløp eller god middag, eller masse brus å drikke, da kan du bare glemme det og ta tilbake tilbudet. Et oppussingsprosjekt er ingen hotell! Huseieren blir veldig glad for at noen vil tilby hjelp, og det er ikke alltid slik at huseieren får tid til å kjøpe inn ekstra mat og drikke.

Å be om hjelp er helt noe annet her også. Husieren har tenkt gjennom prosjektet og oppdaget at han eller hun trenger hjelp fra andre. Da må huseieren være bevisst på at ikke alle er like flinke på håndarbeid, og må derfor ta hensyn til kompentansenivået til folk, ikke alle er født med vernesko på føttene og hammer i hånda. I tillegg til dette bør mat og drikke tilbys, så klart!

Roller... Ja, hva kan man si om det. Vi vet at huseieren er eieren, og hjelpere er... hjelpere. Et underordnet gruppe i forhold til eieren. Dette betyr at hjelpere skal høre på eierens ønsker, og ikke krangle med eieren om det skal være lilla eller gul på veggene når eieren vil det skal være gul. Det er ikke ditt prosjekt... Man kan heller ikke krangle om hvilke av gipsplater eller sponplater som er best, eller om vinduet er skjev når eieren konstant forklarer at det er selve huset som er skjevt. Hærlighet...

En liten oppsummering av hvodan man kan være verdens beste hjelper:

- Være grei og nysgjerrig
- Bevisst på å gjøre ting nøye og bruke god tid
- Takke for drikke og mat (cola og pizza)
- Ikke være en snakkende sjørotte...
- Støtte eieren og kom gjerne med nye ideer og forslag til bedre løsninger når det trengs

Sånt!

En siste ting jeg vil si er at jeg er nok den verste hjelperen i hele verden. Jeg har laget riper i veggene, dryppet altfor mye hvitmaling på gulvet og vegg, ikke giddet å vaske av malingflekkene på veggene (sliter litt med det nå) og lista er lang. Det går an å unnskylde seg og gjøre ting enda bedre neste gang. Man kan lære å bli bedre.

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

Det er veldig morsom å lete etter snakkende steinmonstre, lete etter passord til levende malerier og det er også veldig kjekt å lete etter den siste dyresporet som jeg ikke kan finne... Jeg visste det ville komme, og det er litt typisk meg. Jeg kan finne på å plutselig drive med ting som er farlig for den travle fritida mi som allerede er fullbooket.

Jeg er blitt avhengig av Harry Potter spillet...

Nå er det bare å fullføre spillet selv om jeg må presse den innpå hverdagsprogrammet mitt. Gud, jeg har vært avhengig av Sims2, White & Black og RollerCoaster tycoon. Nå, Harry Potter. Jeg fant pcspillet tilfeldigvis ved stasjonærdatamaskinene, og tenkte at det var lenge sist jeg spilte den.

Så var det på'n igjen.

Jeg har ingen spillegalskap eller noe, det er faktisk bare veldig koselig å sitte og spille med levende lys og bare tenke på saker og ting. Av og til har jeg en slags virkelighetsflukt, eller så aner jeg ikke.

Jeg må bare sloss mot Voldemort og finne alle de skjulte figurene...

Da er det ferdig og jeg kommer ikke til å spille på halv år eller ett år. Lever bare i et eget boble for tida! I know.

Ehm... Hva ska jeg si. Dere får ha en fin adventstid i hvert fall! ^^

Vi snakkes!
Marie

Heisann!

Englebarn, nisser og griseunger: det er bare 19 dager igjen! Jeg har hatt en veldig avslappende dag. Stod opp tidlig nok, altså halv elleve og feiret bursdagen til lillesøsteren min. Gitt, hun er fjorten år nå. Tida går så fort, jeg husker godt da hun var så liten. Vi to var ute på byen en tur, og det var utrolig mange folk der. Det var stressende, så kjøpte ikke noe annet enn noe papir til å lage noen kort. Resten av dagen har jeg bare sløvet med TV, gode Beatles sanger og slappet av. Massasje, anyone? Nakken min gjør så vond som bare det. Sov så feil på puta i natt. Kjærestemannen har visst hatt en fuktig natt i danske båten i natt, ja, forståelig nok når alkoholen i Danmark er noen kroner billigere. He he, håper bare at han er bra nok i formen til å shoppe med meg på Kvadrat (søndagåpen i adventen).  Må hamstre inn noen julegaver. Akkurat nå gleder jeg meg noe så sykt til Barcelona turen med vennene mine og kjærestemannen også. Kan ikke vente å gå rundt i gatene der igjen, kanskje jeg kjenner igjen området fra for noe år siden.

Siden jeg savner kjærestemannen min bittelitt, slenger jeg med en småkoselig sang fra The Beatles: Love me do!

***

Love, love me do.
You know I love you,
I'll always be true,
So please, love me do.
Whoa, love me do.

Love, love me do.
You know I love you,
I'll always be true,
So please, love me do.
Whoa, love me do.

Someone to love,
Somebody new.
Someone to love,
Someone like you.

Love, love me do.
You know I love you,
I'll always be true,
So please, love me do.
Whoa, love me do.

Love, love me do.
You know I love you,
I'll always be true,
So please, love me do.
Whoa, love me do.
Yeah, love me do.
Whoa, oh, love me do.

Akkurat nå sitter jeg og slapper av, kom nettopp hjem etter å ha vært på kino med noen venner. Vi så på Due Date, sinnsykt morsomt film! Lo hele tiden, og resten av salen også. Nå er det blitt søndag, og da er det godteriforbud igjen... Hærlig, har jo en hel pose tyrkis peber igjen. Den får vente til neste lørdag! Nå skal jeg bare høre på sangen igjen, og kjempe mot lysten på peber'n. God natt!

VI snakkes!
Marie